lørdag 28. desember 2013

Julefeiring

Jeg kan herved informere om at det nå lukter jul i hjemmet vårt. Mor tror ikke jeg merker hvor mandarinene er, men jeg snuser meg fram til dem uansett hvor hun gjemmer dem. Noen ganger blir jeg så gira der jeg vaser rundt på bakbena mine med nesen opp i luften at jeg faller overende. Hun tror det går å lure meg med en bit eple eller noen urter, men jeg lukter da virkelig mandariner inni det skapet.


Menneske-søskenbarna våre har lagd julepynt til
oss og hengt på vårt "juletre".

Lillejulaften kommer familien og ene kompisen til menneske-broren vår på nissefest, i år var ikke et unntak. Menneske-søskenbarna våre startet med å male på juletrepynt-figurer, og etterpå pyntet de rundt omkring med disse. Som dere ser fikk vi mye julepynt på gress-holderne våre. Etterpå lagde de pepperkaker, som ble spist. Vi fikk også godbiter, selvfølgelig ikke pepperkaker. Så kledde de seg i julepyjamasene vi hadde kjøpt ( jeg er veldig flink å kjøpe gaver, bare spør mor ), spiste nissegrøt med mandel i og drakk gløgg. Mor har alltid pyntet juletreet til de kommer, slik at her er ekstra julestemning. En gang i tiden hadde vi stort juletre med pakker under, Nusse og jeg spiste og åpnet gavene slik at neste år ble gavene og treet gjerdet inn. Dette hjalp svært lite, da vi samarbeidet om å få tak i en del av et juleband, som vi dro ut av inngjerdingen og holdt på rive ned både gjerdet og tre. Så nå har vi bare et lite tre på et bord med pakker utenfor vår rekkevidde, i høyden


I forhold til pakkene ser juletreet vårt veldig lite ut.

Julaften kom, og den feiret vi hjemme, bror, mor, Bønna, Skjønning, Fiamora og jeg. Vi fikk åpnet gaver, alle sammen. Både Marsvin-nissen og Nisse-kaninen hadde vært å avlevert gaver til oss firbente i hjemmet.


Bror hjelper Fiamora og meg å få ut en pakke
med høy som vi fikk fra guddatteren til mor.


Stua vår ble forvandlet til Nisse-kaninens 
leke-verksted!


Fiamora er bestandig forsiktig av seg når det 
kommer nye ting inn i hjemmet, mens jeg 
sjekket ut alle tingene. Både oppå, under, 
inni, smakte, klorte og markerte alt.


Denne ballen turte Fiamora leke med.


Denne fantastiske esken fra IKEA, som av en eller
annen merkelig grunn havnet under stuebordet fikk
min hengivne oppmerksomhet hele kvelden.

Budsjettet til menneskene våre kunne vært straks bedre angående julegaver hadde de pakket inn esker i forskjellige størrelser! Men det skal sies at dagen etter når tingene hadde fått sine plasser, var jeg kjempefornøyd og tok gledes-binkys i hele stua for hver ting jeg smakte på og lekte med. Alt måtte testes ut. Fiamora tødde også litt opp ettersom hun skjønte at det ikke var noe farlig og at tingene var kommet for å bli. Hun begynte da også å leke med mine ting, jeg hadde tross alt markert alt nøye kvelden i forveien. Tror dere ikke hun også begynte markere enkelte av tingene som sine, så frekt!


Skjønning og Bønna fikk også sin del av gaver.


Inni denne tøy-tunnelen er begge to, selv om det
ikke er lett å se. De har faktisk nærmest 
flyttet inn der siden julaften.


Skjønning har klatret opp på taket av ene huset
for å få overblikk over gavene sine, mens
Bønna tar livet helt med ro og drikker litt vann.


Her tester jeg ut den nye høyhekken vår, mmmm,
gresset smaker fortreffelig fra den.

Som dere skjønner har jula her vært fantastisk, mennesker og firbente har alle hatt og har det fremdeles helt perfekt. Mye avslapping, spising, lek og søvn om hverandre i en deilig ball av glede. Nå skal jeg ta meg en ny runde rundt i stua, kanskje jeg tar meg en tur på sparken min eller legger meg i den nye senga.









lørdag 7. desember 2013

Fantastiske kaninkalenderen

Den store kaninkalenderen, juleforberedelser og Desember er er herved blitt en av mine yndlings-temaer for tiden. Jeg tror Fiamora er begynt bli litt lei av mitt mas rundt alle disse herlighetene. Altså hun er selvfølgelig like vill som meg når kaninkalenderen og mor kommer ned på gulvet, hopper rundt mor som om hun er et juletre og begge er spente på hva vi får i dag. Mammaen vår synes vi er så søte der vi lukter, hopper og smaker, vel sluker er mer det rette ordet. For det meste suser vi over stuegolvet som små støvsugere etterpå, i redsel for at det skal ligge en liten godbit igjen som den andre skal klare få i seg.


Mor åpnet til oss, men her har vi snudd hele
posen og begynt lage hull på andre siden.


I samarbeid fant vi ut at andre siden faktisk
allerede var åpen.


Dette var 4. kalendergave som inneholdt papaya-
godbiter, som vi har spist før. Disse er veldig gode
og kan bestilles på dyresjappa: 


Jeg synes Fiamora begynner ta seg en smule til 
rette her, men jeg har ikke tid til å ta tak i det
da jeg må skynde meg å spise før det er tomt.
Det lille kortet ved siden av har hver dag nye 
bilder av kaniner og informasjon på baksiden. 
Ved et uhell pga lukt og smak, har jeg faktisk
 spist meg et stykke av ene hjørne.

Mor har også åpnet sin julekalender hver dag fra menneske-broren vår. Snille broren vår vet virkelig hva som gjør mor glad, og ikke minst rørt, noe hun forøvrig ikke er så ofte. Selvfølgelig er det rørt jeg hentyder til. Prøver ikke påstå at hun sjeldent er glad. Hun får åpnet en helt egen gave hver dag, i tillegg til at hun jo ikke vet hva vår kalender inneholder i år, siden hun ikke selv har lagd den. Så hun har jo mange, gode overraskelser hver eneste dag.


Over to gaver fikk mor disse flotte gavene,
"rismelk"-flaske og skål. Mor som elsker kyr,
syntes disse gavene var perfekte! 
Siden hun ikke drikker kumelk, passer de
veldig bra til ris- og mandelmelken hennes.

Skjønning og Bønna blir helt ville når vi åpner kaninkalenderen. De roper og vet at de snart får smake noen godsaker. Jeg tenker det er selvfølgelig bare rett og rimelig at Fiamora og jeg skal åpne dagens pose, da den tross alt ikke heter Den store marsvinkalenderen. Vi deler gjerne med dem, og noen dager, sper mor på med ekstra godbiter for deres skyld. Men hun gjorde en tabbe ene dagen, må jeg si. Innholdet i kalenderen var hjerte-godbiter fra Oxbow, og så la mor to runde-godbiter i posen, Timothy treats, før guttene fikk overta posen. Bare for å ha det sagt, dette er yndlings-godbitene mine fra Oxbow. Ærlig talt, synes dere ikke mor burde tenkt litt lenger? Det synes jeg! Klart jeg kjente at lukten i stua endret seg, snuste meg rundt og fant ut at denne deilige lukten var på guttenes side. Jeg ble ikke blid, og gjorde mine tapre forsøk på å få tak i godbitene. Til både mors og min overraskelse, klarte jeg jammen å komme meg inn i inngjerdingen deres igjen. Ha, dette hadde jeg jo planlagt og prøvd på lenge uten å få det til. Men til pass for mor at hun innså at jeg klarte dette når hun skulle gi dem disse godbitene. I ettertid har hun måttet lage større "tilbygg" hos guttene og ikke minst, rett skal være rett, hun har kun spedd på med samme godbiter siden.


Bønna kaster seg over kalender-innholdet glatt,
mens Skjønning synes faktisk posen
virker litt skummel.


Lukten er såpass god at posen etter kort tid ikke
er skummel nok lenger. Pose 5 inneholdt tranebær-
godbiter, som også kan bestilles her :

I dag har vi kommet til 7. Desember, og som vanlig mener mor det er altfor tidlig åpne kalendergaver her i huset. Vi må liksom i det minste vente til broren vår har våknet. Det er Lørdag, broren vår er som menneske-ungdommer flest, så jeg innser at dette vil ta sin tid i dag. Jeg tenker jeg får la min frustrasjon gå utover min nye venn i hjemmet, julenissen, en av juledekorasjonene våre.

mandag 2. desember 2013

Den store kaninkalenderen og andre julekalendere

Endelig kom 1. Desember. Hele familien har ventet i spenning til denne dagen, selv om hverken Fiamora eller jeg har visst hvorfor. Men vi har kastet oss med på denne gledens reisen til første Søndag i advent. Hjemmet vårt er pyntet med litt lilla, både her og der. Det skal visstnok begynne å lukte litt jul, spør meg ikke hva jul lukter, men jeg kan si at det ikke lukter mandariner. Jeg elsker lukten av mandariner, og om jeg ikke tar helt feil bruker det lukte mandariner når julen nærmer seg. Mener å huske at mor har kuttet ned på denne deilige lukten, sånn at det ikke lukter hele Desember lenger. Jeg bruker nemlig bli helt vill av lukten, stamper rundt på mine to bakben mens jeg har nesen så langt opp i luften som jeg kan for å snuse meg fram til hvor mandarinene befinner seg. Mandariner er litt som bananer her i huset, dersom menneskene mine spiser det, vil vi selvfølgelig smake. Ofte må disse fruktene spises i andre rom i huset med stengte dører, da nesen min fungerer helt supert. Nå skal det sies at selv om mor spiser mandarin bak en lukket soveromsdør, vasker hender og pusser tenner før hun kommer tilbake, klarer hun ikke skjule lukten fra meg. Da stirrer jeg oppgitt og litt skuffet på henne, derfor er nok mandarinene forbeholdt kun små deler av jula. Jeg er nemlig veldig flink til å gi mor dårlig samvittighet med et av mine blikk. Men mandariner det bare får jeg ikke!


Pakke fra http://www.dyresjappa.no/ må 
undersøkes nøye.


Esken inneholdt Den store kaninkalenderen. Den
luktet veldig godt. Som med alt nytt i hjemmet, 
sniker Fiamora seg forsiktig med ørene bakover
mot den deilige lukten.

Marit Emilie Buseth, forfatteren bak Den store kaninboka, har gjort det igjen! Denne gang har hun i samarbeid med http://www.dyresjappa.no/ og http://www.kaninforeningen.no/ fikset en julekalender til kaniner, som faktisk er bra for oss! Mange såkalte kalendere til kaniner inneholder yoghurt-drops og diverse annet som ikke en kaninmage skal ha! Jeg skjønner ikke hvorfor disse enda lages og selges, for dessverre er det jo slik at dersom menneskene ikke vet bedre, kjøper de disse kalenderne i den beste tro. Men tro meg når jeg sier : "Disse kalenderne er IKKE bra for en kaninkropp overhodet!" Den store kaninkalenderen inneholder produkter fra Oxbow, som jo er gode snacks for oss. Godbitene må jo selvfølgelig begrenses. Hadde jeg fått velge, hadde jeg glatt spist en slik pose, men heldigvis får mor ikke nok dårlig samvittighet til å gi oss for mye av godbitene. Kaninkalenderen luktet så godt at mor måtte sette den litt i høyden for oss fram til 1. Desember. Nå kom jo endelig dagen da alle kunne kose seg med sine kalendere her i hus. Mor lager til menneskebroren vår, hadde kjøpt seg selv en melkefri sjokoladekalender, og vi skulle kose oss, sammen med Bønna og Skjønning med kaninkalenderen. Nå viste det seg at i år hadde bror faktisk også laget en egen til mor, snille broren vår!


Mors sjokoladekalender luktet også godt. Men vi
skal ikke ha sjokolade, med eller uten melk, så
den har vi kun fått lov å lukte på.


Brors julekalender ventet på han da
han stod opp.


Og her er mors julekalender som snille bror har lagd.

Alle har hatt en koselig dag, kan jeg si. Mor var selvfølgelig den som var mest overrasket og lykkelig, selv om hun trodde det var hun som skulle glede alle denne dagen. Kaninkalender-posen ble åpnet først i dag. Pose 1 inneholdt to hjertekjeks fra Oxbow ( disse får dere ikke se bilde av, da de ble spist før noen fikk sukk for seg ), og en kaninlapp med litt kaninfakta. Så var faktisk like spennende for menneskene våre med denne kalenderen, som for oss.


Bror hjelper til med å åpne kalenderen vår, jeg 
er spent.


Dette smakte godt!


Bønna og Skjønning hadde nok ønsket sin egen
marsvinkalender, men er veldig fornøyd med at
 de også kan spise Oxbows godbiter som er i 
kaninkalenderen.

1. Desember har herved vært vellykket for alle i vårt hjem! Alle la seg med glede i hjertene sine. Som dere nå ser, klokka er rundt 5 om morgenen på 2. Desember, mor og jeg er våkne og gleder oss til en ny dag med kalendergaver. Bare så synd mor mener vi må vente noen timer til før vi kan åpne dagens.