Pippen og Fruen

Hver høst, rundt vår menneskebror sin bursdag kommer Pippen hjem. Pippen er familiens flyvende venn, som er en blå-sort og hvit skjære. Her i nord kalles han og hans likemenn for sjurer eller ei sjur. Første høst han kom var i 2007. En dag det regnet mye satt han plutselig våt og kald ( iallefall følte mor han var det ), bak utestolen til mor, under taket på rampen. Rullestoler sliter jo litt med å rulle opp og ned trapper, så vi har ei rampe istedenfor utenfor ytterdøra vår.

Mor var redd for å skremme han ( hun visste ikke enda at det var en han ), og hun syntes han så veldig liten og puslete ut. Så hun åpnet vinduet forsiktig og pratet med rolig stemme til han slik at han skulle bli vant med stemmen hennes. Dermed fikk han navnet Pippen. Denne kose-stemmen bruker mor til oss også når vi er syke eller i dårlig form, så den hadde vi hørt før. Personlig er jeg jo aldri syk, men jeg har hørt den brukt til andre i hjemmet, bare så det er sagt.

Pippen roper her etter mat. Dette er etter han er

blitt stor.

Alikevel når mor åpnet ytterdøra fløy han sin vei ( merkelig nok, hvordan skulle liksom han vite at mor ikke ville han noe ondt? ) Mor la da et håndduk der han hadde sittet, siden hun følte han frøs, og la noen brødbiter der og ei lita skål med vann ( ja, det gjorde hun selv om gårdsplassen vår var full av sølepytter overalt ). Etterpå ble hun sittende ved vinduet for å følge med. Hun ble sittende ganske lenge der, men da hun var på tur å gi opp at han ville komme tilbake, kom han jammen flyvende. Veldig forsiktig trippet han på rampen og nærmet seg håndduken. Til slutt satt han på det, tørket vingene sine og spiste og drakk seg god og mett. Dagen etter når mor stod opp var han borte, men senere på dagen var han tilbake på håndduken og et gryende vennskap var i gang. 

Her mener mor han prøver stirre henne i senk 

fordi maten enda ikke er servert.

Ettersom ukene fløy avsted, inviterte han innimellom noen venner med seg hjem til middag. Noe som igjen resulterte i at noen bæsjet på trekket til utestolen. Spør du mor ville selvfølgelig aldri Pippen gjøre noe slikt, så det måtte være noen av vennene hans. Siden Pippen fortsatte invitere bæsjende  venner flere ganger, fant mor ut at snacksen skulle serveres utenfor vinduet, nedenfor rampen. Mor var tidlig sikker på at hun kjente igjen Pippen, siden han kom daglig, mens vennene bare kom innimellom. Vel, at det kan ha noe med at han var den eneste som ikke flakset og fløy avsted når hun åpnet vinduet eller døren, har jeg større tro på. Hun mente også fort at hun kunne skille hans "stemme" fra de andre. Vi andre her skilte ingen "stemmer" fra hverandre, bare syntes skrålingen utenfor vinduet var et skummelt bråk. Hele vinteren dukket Pippen opp og vi ble nok mer og mer vant med lydene.

Jeg hviler og aner fred og ingen fare når skrålingen

starter utenfor, leer litt på øret og åpner et øye er

min reaksjon på disse lydene.

Vi lagde fugl-kaker av kokosfett, frø, nøtter og diverse, da mor mente Pippen og vennene hans trengte litt mer fett på kroppen. Da våren kom ble matfatet angrepet av måser, skjærene forsvant og mor slutte mate. Mor var trist, trodde aldri hun skulle få se Pippen igjen, men han hakket på vinduet på brors bursdag etter sommeren. Men for en overraskelse, han hadde fått seg kjæreste ( iallefall ifølge mor ). Hun fikk navnet Fruen, var mer utrygg enn Pippen når vinduet ble åpnet, men spiste godt av serveringen. Høst ble vinter, vinter ble vår, samme prosedyre som sist, måsene kom, Pippen og Fruen forsvant. Neste høst, to dager før brors bursdag stod ytterdøra åpen. I gangen vår lå en matsøppel-pose, mor kom rullende ut av badet, og Pippen hadde startet selvforsyning. Han gikk ikke ut igjen før mor lot han få med seg en brødskorpe, før hun hentet ferskere mat enn søppel. En ny overraskelse ventet mor utenfor vinduet, der ventet Pippen og Fruen, men de hadde også med seg to barn. Mor kalte dem bare Pippe-barnene. De ble større og plutselig en dag bare flyttet de ut av redet eller noe slikt antakeligvis, for de kom ikke mer for servering.

Pippen trasker også litt utenfor, mulig han vurderer

en hvil på benken, hva vet jeg?

Neste høst kom Pippen og Fruen tilbake. På veldig regnfulle dager brukte mor fremdeles legge en håndduk med mat og vann ute på rampen, noen ganger satt de der sammen. Høsten etter kunne det virke som Pippen hadde familietreff utenfor vinduet vårt. Mor mente fremdeles hun kunne kjenne igjen Pippen, men det var ikke så rart, da han var den eneste som hakket på vinduet vårt. For ikke å glemme at når mor åpnet ytterdøra eller vinduet var han den eneste blant en hel "skjære-skare" som satt på bakken mens resten flakset med vingene og ropte. I år som alle andre år dukket Pippen og Fruen opp. Stakkars Fiamora har enda ikke vent seg til bråket. Når hun hører skrålingen får hun propell-ører som vifter overalt. I starten stakk hun selvfølgelig og gjemte seg på yndlings-gjemmestedet sitt, bak stolen i stua, nå gjør hun ikke det lengre, men ørene vifter alle veier.

Fiamoras ører starter sin propell-flyving når 

skrålet utenfor starter.

I år kom de faktisk nesten en hel måned før de bruker, så det var enda sommer og måser rundt her. Først dukket Pippen opp som vanlig, men alene, så mor var redd han hadde mistet Fruen. Men etter en liten stund kom hun også. Mor tror at siden de var så tidlig ute, kom Pippen først for rekognosering av området. Til vanlig er de jo hjemme motsatt av bror, som er på skole hele året utenom sommeren, da kommer Pippen og Fruen hjem. Utenom forskjellene i hjemmetiden på sommeren, så er de jo ellers i året hjemme samtidig i helger og andre skoleferier.

Jeg kan ikke skjønne at jeg glemte fortelle om Pippen og Fruen i mitt innlegg om familien min, men det er nok bare siden jeg er blitt så vant med lydene deres.