Vi har startet et nytt år, og på vei inn i 2014 var hele flokken min samlet hjemme. Fiamora takler nyttårsfeiring dårligere enn noe annet. Hun blir veldig stresset over bråket som rakettene lager utenfor vinduene våre. Selv har jeg aldri vært redd raketter! Før Fiamora flyttet hit brukte vi ha rullegardinene åpne og jeg brukte følge med ut av vinduet på det som hendte. Hun blir redd selv for lysene på himmelen, så nå er rullegardinene trukket for. Men jeg må si at hun er blitt noe mer trygg fra forrige nyttårsaften. Da sluttet hun nemlig spise og mor måtte tvangsfore henne med Critical Care i nesten ett døgn før hun begynte spise selv igjen. Jeg vet det ikke er snilt av meg, og selv om jeg ikke liker at noen av mine er syke eller redd, liker jeg når noen trenger assistert foring i hjemmet. Enkelt og greit fordi jeg simpelthen elsker Critical Care!
Denne linken er den typen med smak av banan og eple, og den er virkelig nydelig. Men jeg skal si at selv den som ikke inneholder banan og eple synes jeg er smakfull. Så når noen andre må få dette igjennom sprøyte eller pipette her hjemme, stiller jeg meg opp på mine bakbein og prøver tigge til meg en skje med litt.
I kjent stil når jeg virkelig vil ha noe.
Tilbake til Fiamora, denne nyttårsaftenen trengte hun ikke Critical Care. Selv om hun spiste mindre, spiste hun iallfall! Selv var jeg verdens beste venn og kjæreste om jeg må få si det selv. Fiamora har en tendens til å gjemme seg midt under stolen i stua når hun blir redd. Jeg vet jo at mor prøver unngå at hun skal ligge under der helt alene. Så midt på stuegolvet ordner mor med pappesker og diverse andre gjemmesteder, slik at Fiamora kan velge om hun vil være inntil bror, mor, meg eller litt for seg selv. Når Fiamora tok beina fatt og stakk under stolen, sprang jeg etter for å berolige henne. Hjalp ikke det, sprang jeg til mor for å gi henne et av mine blikk, slik at hun skulle skjønne at Fiamora hadde gjemt seg helt alene igjen. Mor kom seg ned på gulvet, fikk flyttet litt på stolen ( heldigvis er det jul på den ) og fikk hentet henne fram for trøst og trygghet. Jeg vasket, stelte, koste og alt jeg kunne for å roe henne ned. Med god hjelp fra bror og mor. Innimellom lå mor på gulvet, Fiamora krøp inn under armen hennes og gjemte ansiktet, mens jeg prøvde mitt beste for å komme nærmest mulig henne for å trøste. Uansett hvor hun var dette døgnet, var jeg i nærheten.
Jeg trøster ved å vaske ørene.
Her søker hun seg til meg.
Vi spiller ganske høy musikk denne dagen, og alle stiller opp for Fiamora på hver sin måte. Mor mener det viktigste er at vi tenker over hvilken energi vi sender ut, slik at hun ikke skal merke at vi er litt bekymret for henne. Ja, det er virkelig lett være bekymret for henne og så tenke at man ikke er det. Overhodet ikke! Mor mener at vi alle må øve på dette, hun øver visstnok ofte på dette. Ha, jeg har merket den dama stresset og nervøs altså, så hun er absolutt ikke den flinkeste i så måte. Måtte bare få henne litt ned fra sin høye hest.
Guttene, Bønna og Skjønning opplevde jo sin første nyttårsaften, men bortsett fra at de muligens syntes vi spilte litt høy musikk, skulle man ikke tro det ble sendt opp bråkete raketter rett nedi veien her når man så hvor avslappet de var. De oppførte seg akkurat som vanlig, spiste, ropte, tigget og laget egentlig nesten mer bråk enn det var ute. Mor hadde lagt papp i deler av innhengningen deres, og det var litt av et syn. Nytt underlag for de små potene, innimellom skled de og jeg hadde nesten mitt eget moro-show i stua, men etterhvert ble de litt mer vant.
Skjønning sklir avgårde.
Jeg har orkesterplass på sofaen mens jeg ser på
morsomhetene.
Etterhvert ble de såpass trygge på underlaget at
det ikke var like morsomt for meg å følge med
på dem.
Ja, så overlevde vi atter et år og en ny nyttårsfeiring, og det blir spennende se hva 2014 har å by på. Jeg satser på mye godbiter og ekstra kos. Og med dette ønsker jeg alle dere der ute, to-, tre-, firbente og rullende et riktig GODT NYTT ÅR!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar