Det har virkelig vært noen endringer her i hjemmet vårt i det siste. Marsvinbrødrene Skjønning og Bønna flyttet jo sammen med Nøffi for tre uker siden. Jeg setter ikke veldig stor pris på dem, må jeg si. Har jo likt alle andre småvennene som har flyttet inn her i årenes løp, men disse små... Kan ikke helt sette poten min på hva det er jeg misliker. I starten var det helt greit at de var der, jeg var jo nysgjerrig på disse små, ropende firbente. Mor la etter hvert merke til at når jeg besøkte dem i inngjerdingen, var ikke alt like hyggelig som før. For all del, selv føler jeg at jeg var mitt samme, hyggelige meg på jakt etter høy. Når disse småtassene kom bort til meg og snuste, dyttet jeg dem litt unna. Dette satte i gang hyling og roping på Nøffi, som i full fart kom springende på sine korte føtter for å redde dem og dermed jage meg.
Jeg sitter utenfor og følger med hvor guttene er før jeg
skal "besøke/rundstjele" dem. Løvi er på innsiden av
gjerdet, ser ut som han gjemmer seg.
Bildebevis av min inntregning.
Mitt neste trekk, som jeg innrømmer ikke var det smarteste, var at jeg begynte åpne inngjerdingen og slippe alle løs. Jeg følte meg nok lur da jeg innså at ved hjelp av snute og klarte løfte gjerdet ut av festet før jeg dyttet det åpent med kroppen min. Dette gjorde jeg nemlig for noen år siden slik at Løvi, Nøffi og Brownie skulle få inspisere resten av hjemmet vårt. Den gangen var selvfølgelig ikke mor særlig fornøyd. Enda mindre fornøyd var hun da hun innså at det faktisk var jeg som gjorde dette. Marsvinene har aldri vært de mest ryddige eller de som har vært flinkest til å bruke do i vårt hjem, dermed har det alltid vært lettere for mor med rydding og vasking etter dem i et inngjerdet område.
Gjett om mor fikk sjokk da hun kom hjem til denne rotete
stua. Til høyre hviler Løvi på en pute som er tisset
ut, Brownie hviler i midten i do, mens Nøffi står ved skålen.
Klart jeg forstår at slik rot ville vært slitsomt å rydde/vaske hele tiden, men hovedgrunnen for at mor alltid har holdt oss kaniner og marsvinene adskilt, med besøk kun under hennes kontroll, har vært noe annet. Kaniner og marsvin er to forskjellige arter. Kaniner kan være bærere av bakterien Bordetella uten at denne er farlig for oss, men marsvin kan bli syke av den og i verste fall dø. Vi kommuniserer heller ikke likt, og selv om jeg har lært meg hva "kjøleskapet er åpent!"-ropet deres betyr, er det ikke mye annet jeg forstår av deres lyder. Siden kommunikasjonen er så forskjellig kan man oppleve at ene arten blir sjefen og faktisk mobber og plager den andre. Noe som også kan være vanskelig for mennesker å få med seg. I tillegg skal vi jo ha forskjellig mat, derfor har jo mor måttet servere marsvinene her i huset i buret, slik at ikke jeg skulle spise den.
Lur som jeg var, åpnet jeg alltid gjerdet når ingen var hjemme eller så på. Så i lang tid trodde mor marsvinene sprang ned gjerdet. Etter hvert ble jeg nok litt høy på pæra, dermed fersket mor meg mens jeg var i aksjon en dag. Mor snakket hardt til meg etter dette og begynte bruke ordet NEI i mitt nærvær. Etter en stund merket både mor og jeg en spesiell, lys tone mens tre marsvin stod ved gjerdet og ropte på meg. Selvfølgelig var jeg klar til å slippe dem løs, til jeg hørte mors "Nei!" i ørene. Prøvde flere ganger stirre henne i senk, men stirre-leken er mor god på, så med halen mellom beina trakk jeg meg oftest stille vekk. Sendte da tre marsvin på andre siden av gjerdet et blikk som sa "sorry, mor er ikke enig."
Prøver stirre mor i senk etter et "Nei!"
Jeg sluttet til slutt med å slippe ut marsvinene, helt til nå. Som sagt, dette var ikke så smart av meg og heller lite gjennomtenkt. For etter å ha sluppet de løs, sprang jo Skjønning og Bønna overalt. Vi var jo ikke akkurat blitt bestevenner i inngjerdingen deres, dette ble jo selvfølgelig ikke bedre i resten av huset. De drakk av vannet vårt, spiste av høyet vårt og lekte med lekene mine (Fiamora sine leker får hun nesten holde øye med selv), tisset, lortet og rotet i hele stua vår. I motsetning til en sauehund som har et mål med å jage sauer inn i en innhenging, slapp jeg bare marsvinene ut uten noen som helst plan for å få dem inn igjen. Jeg kan vel mildt sagt si at mor ikke var fornøyd denne gangen heller. Hun slo dermed to fluer i ett smekk. Guttenes bur (der de fikk servert pellets), fikk hun endelig pakket opp i ute-boden, og det området ble heller inngjerdet. Herved er vårt hjem 100% fritt for bur, da alle ligger i ute-boden. Deretter lagde hun høyere stengsler på utsiden av gjerdet i form av en bordplate, ene enden av sofaen og diverse, slik at en stakkars kanin ikke lenger kan besøke marsvinene når han selv ønsker.
Nøffi og Bønna (mini-Nøffi) med bordplaten på høyre side.
Nå kan jeg ikke lenger stjele høy eller finne på ugagn sammen med Nøffi. Han har forøvrig ikke så mye tid til meg uansett siden han har disse to småtassene å være sammen med. Jeg treffer kun Nøffi, Skjønning og Bønna nå når bror eller mor har dem ute av inngjerdingen for kos. Nøffi synes jeg som alltid det er like hyggelig å hilse på, men disse småtassene... Jeg kan bare ikke forklare hva det er, men det er vel bare slik at man liker ikke alle.
Her stod en gang et bur, mens nå er det bare blitt et
større friområde for guttene. Ser ut som de har rådslagning
her, sikkert om hvordan jage meg om jeg skulle
klare bryte meg inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar