I dag kom den første snøen på bakken utenfor her, og jeg er glad for at jeg ikke har noen planer om å sette mine poter utenfor døren mer dette året. Mor har i løpet av årene misforstått min interesse ved å stå ved ytterdøra på vinterstid. Så på "varme" vinterdager har hun prøvd ta meg med ut, men jeg løper alltid det jeg kan rett inn i gangen igjen. Har hørt hun snakke om at i år skal hun prøve ha snø i en plastboks inne for å se om vi vil leke i den. Jeg er litt usikker på hva jeg tenker om det, men det kan bli gøy prøve det ut, så jeg får komme tilbake til det når det kommer mer snø ute. Uansett, det var ikke snøen jeg tenkte blogge om i dag.
Koser meg inne.
Denne høsten startet Fiamora med å tisse litt rundt omkring ved siden av doene våre, dette kan jo være tilfeldige og forklarende grunner for, men det er alltid viktig å sjekke ut om slike nye "vaner" kan være noe sykdomsrelatert. Så mor bestilte time hos dyrlegen, og med en engangssprøyte (uten spiss) samlet hun opp urin for å ta med. Som moralsk støtte ble jeg med Fiamora, denne støtten var det nok mer mor som bestemte jeg skulle gi enn meg selv. Men jeg vet jo selv at det er alltid hyggeligere om man må sitte i reiseburet i bil, å være to. Fiamora hadde ikke urinveisinfeksjon og var ellers i fin form. Fiamora liker dyrlegen enda alt hun har vært igjennom der. Jeg hater dyrlegen! Jeg vet hater er et sterkt ord, men jeg gjør det. Det er nok ikke bare denne stakkars dyrlege-damens feil. Men hver gang jeg kommer inn på venterommet endrer min adferd seg. Selv om ingen andre dyr er tilstede lukter det av alle som har vært innom, og dette stresser meg selvfølgelig opp, man er jo ikke byttedyr uten å være redd for å være noens bytte når det lukter av alle disse rovdyrene. Når vi da kommer inn på undersøkelsesrommet og mor tar oss ut av reiseburet, har vi jo ingen sikkerhet rundt oss lenger. Og det å stå på en benk og bli plukket i og rørt av denne damen, nei takk. Jeg blir nok aldri å like henne. Nå liker jeg ikke særlig nye, fremmede mennesker fra før. Og selv om jeg møter noen en og annen gang, er det ikke det samme som at de er mennesker jeg aksepterer eller liker. Jeg må kjenne mennesker som jeg liker, veldig godt! Noen mennesker sier de ikke er en dyre-person, jeg må nok si at jeg ikke er en menneske-kanin.
En av de få menneskene jeg virkelig
liker og elsker, min menneske-bror.
Her er vi ikke gamle noen av oss.
Siden Fiamora viste seg være frisk begynte mor med å flytte doene etter de nye plassene Fiamora tisset på. Mulig det var grunnen som gjorde at jeg også begynte skvette litt her og litt der. Gulvene ble dynket med eddik og vasket over med såpevann, teppene ble vasket i vaskemaskinen med vaskemiddel og eddik, da eddik skulle fjerne urinlukten så vi ikke følte behov for å tisse på samme plass igjen. Vi fortsatte bare tisse uansett hva det luktet. Som om ikke det var nok startet vi begge med å slippe lortene litt overalt, helt uten mål og mening. Mor ble selvfølgelig fortvilet, og visste ikke helt hva som hadde skjedd. Især ikke når det gjaldt meg, da jeg har brukt do fra jeg var veldig liten, lenge før jeg ble kastrert. Og kun har lortet utenfor do for å markere. Dette var selvfølgelig ikke markering, det lå liksom bare en her og en der, på alle gulv. For å være på den sikre siden om at ikke jeg hadde fått urinveisinfeksjon, brukte mor engangssprøyte og samlet opp noe av min urin, dro til dyrlegen igjen og fikk denne testet også. Neida, jeg var også helt frisk. Mors forflytninger av doene våre begynte skjære seg, da vi tisset der doene stod før, selv om hun bare flyttet dem noen cm om gangen, dyttet vi oss vei bak. Nye ting måtte gjøres, så hun endte opp med kjøpe nytt do (plastkasse fra Europris), slik at doene stod inntil hverandre. Plutselig hadde vi tre do, og ingen muligheter for å komme til noen av de plassene vi brukte utenfor do.
Fiamora lukter på dette nye doet, mens jeg
kunne ikke brydd meg mindre.
Vi begynte etterhvert bruke dette nye doet, mor gav oss en godbit hver gang hun så vi gjorde noe der og tenkte at all "ekstravask" av hjemmet var over. Jeg må dessverre meddele til mors frustrasjon at dette ikke var tilfelle. Hun begynte tenke over om vi reagerte over dødsfallene her i hjemmet, det faktum at menneske-broren vår var på hybel i ukedagene eller det at hun i høst ble endel syk. Uansett grunn visste mor at fysisk var vi friske og før hadde vi jo ikke gjort dette, iallefall ikke jeg. Fiamora ble jo helt dotrent etter kastrering ei stund før påske i år, så hun var jo også vant med å tisse og lorte på do.
Fiamora illustrerer her at det ikke bare var nok
med et tredje do for å slutte å tisse på gulvet.
Mor endte opp med å kjøpe enda et do, vie oss ekstra mye oppmerksomhet, menneske-broren vår begynte bruke enda mer tid sammen med oss i helgene og så langt har ingen tisset utenfor do de siste dagene. Vi lorter ikke så mye på gulvene heller. Vi får se om dette også forsvinner og ikke minst om det vil vedvare. Foreløpig er iallefall mor veldig fornøyd med oss, og glad for at det virker som vi har det bedre uansett hva som plaget oss. Både hun og jeg skulle ønske vi kunne kommunisere bedre med hverandre slik at vi begge visste hva den andre vil og mener om forskjellige ting.
Her ser dere vi spiser, tisser og lorter. "Høy-holderen"
i det siste doet er et pynte-fuglebur mor kjøpte på salg
på Nille. Plass til mye, deilig høy inni der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar