Høst og avslapping

Det er høst, og jeg liker høsten best innendørs. Fiamora synes alle årstidene er best innendørs, skal sies. Men jeg tror at jo mer hun blir vant med at ute om våren og sommeren aldri mer vil innebære å bo i bur, så vil hun også sette mer pris på det. Mor eller bror er jo alltid i nærheten, så det er jo ingen fare for at vi skal bli glemt igjen ute i gresset. Dette virker det som at Fiamora enda ikke helt har skjønt. Etter 1 1/2 år, er hun jo blitt veldig trygg i hjemmet vårt og sammen med meg. Til tider vil jeg si at hun er hakket for trygg, så enda føler jeg behov for å jage henne innimellom. Har enda ikke helt bestemt meg for om dette vil bedres med tiden, men det er såpass sjeldent nå at jeg synes hun må tåle det. Slik som når hun strekker seg ut over mine gode hvileplasser, gjerne med meg ved sin side. Alt fungerer bra, jeg er veldig fornøyd med å ligge inntil henne, før hun så gir meg en dytt, slik at jeg må flytte meg. Da bare MÅ jeg sette henne på plass! Ikke for at jeg ikke aksepterer henne som en del av familien, men litt respekt kan man da vel forlange etter å ha "sluppet henne inn i varmen" i mitt hjem.

Jeg hviler og aner fred og ingen fare når Fiamora

kommer tuslende mot meg.

Hun begynner dytte meg vekk med snuten sin, mens

hun legger seg til rette.

Jeg viser mor at jeg er tydelig irritert.

Så starter jeg jage henne og vise hva jeg syns om

hennes respektløse oppførsel.

Etter noen runder rundt i stua og hun har forstått hva

jeg mener, så kan vi godt legge oss sammen på samme

plass igjen.

Om høsten er jeg veldig avslappende hjemme. Nesten som kroppen min havner i hvilemodus. Selvfølgelig er det enda mye lek, moro, sprett og spring, men jeg slenger meg mye oftere ned for å hvile både her og der. Jeg har jo mine yndlingsplasser for hvile og avslapping, i tillegg til at jeg kan kaste meg ned hvor som helst. Men om høsten er jeg ikke lenger så veldig nøye med yndlingsplasser, da er det oftere at jeg bare hviler litt her og litt der. Alt etter hvor jeg er når jeg føler for en pause, istedet for å løpe videre. 

Her strekker jeg meg etter å ha sovet litt oppå 

"kattehuset". Hadde først lekt og styrt med det,

før jeg bare trengte en hvil. Istedet for å gå inn 

i det for å sove, floppet jeg meg bare rundt

og sovnet oppå taket.

Høsten er også en fin tid for loppemarkeder. Vi synes det er så stas når mor kommer hjem med noen nye ting kjøpt på loppemarked. Alt som det er greit at sterke, kanintenner setter seg i, kommer mor hjem med. Selvfølgelig gjør hun dette ikke bare for å være hyggelig. Jeg har da skjønt at hun tenker at med slike ting trenger hun ikke være redd for møbler som helst ikke kanintenner skal sette spor i. Personlig er jeg ikke så nøye på hva mor vil bevare eller ei. Min tanke er at om hun ikke vil ha våre tannavtrykk her og der, har hun vel egentlig ikke bruk for disse tingene. Men jeg må si jeg er blitt snillere mot henne med årene. Da jeg var mindre elsket jeg tygge på sofaen, bord, bokhyller, diverse lister, sko, klær, ja også tapet. Dette har jeg vokst mer eller mindre fra, tenårings- og hormonoppførsel kan det nok kalles. Selv tenker jeg ordet tanntrening passer bedre i mitt tilfelle. Jeg måtte jo lære meg å bruke dem! Enda klarer jeg ikke helt motstå fristelsen om det står sko på gulvet i gangen. De ber jo om å bli tygd på. Så lenge de står på skohylla lar jeg dem være i fred. De er ikke like innbydende der av en eller annen grunn. Men dersom menneskebroren min i travelhet springer av seg skoene på gulvet, vel da kan han bare takke seg selv.

Denne kule kurvsofaen kom mor hjem med til stor 

glede for meg. Som alt nytt, syntes Fiamora den

var skummel de første dagene, før hun tygde på den.

Enda klarer hun ikke hoppe opp, så enn så lenge

er jeg "kongen på haugen" alene på den.

Bønna synes det er gøy krype inn i blomsterpotta av 

tre.

Nei, nå skal jeg finne meg en hvileplass, kanskje jeg bare slenger meg ned her framfor laptopen.