Våre to søte, små marsvin-gutter, Skjønning og Bønna vokser til, blir større, tøffere og til tider ikke fullt så søte. Til min store fortvilelse har jo mor høynet inngjerdingen såpass at selv ikke jeg kommer meg inn til dem lengre. For øyeblikket er min eneste mulighet for å holde øye med dem oppe på sofaryggen i ene sofaen vår. Problemet med dette er jo at jeg ikke tør hoppe ned til dem derifra. Ned er ikke det største problemet, men jeg frykter jeg ikke kommer meg opp igjen. Enn så lenge ( til jeg finner en utvei ) er mor meget fornøyd med seg selv. Det har jo aldri bodd så små marsvin her før, så alt er jo nytt for både dem og oss, selv om vi begynner bli vante til forandringene alle sammen. Vante er vel ikke rette ord, da forandringene i seg selv ved to nye marsvin ikke er så store. Men forandringene de har for hver uke siden de vokser til, gjør at det er nye ting som skjer med dem hele tiden. Vi har jo alle opplevd menneske-broren vår i tenårene, så jeg ser ikke lyst på den nære fremtid.
Bønna koser seg med Oxbow pellets for unge marsvin.
Denne har vi bestilt fra : http://www.petworld.no/
Disse småtassene prater konstant og roper ut med den høyeste tonen jeg noensinne har hørt. Selv om jeg venner meg mer og mer med lydene deres, skvetter jeg enda til en og annen gang når de har vært stille en stund for så å rope ut. De er begynt å bli noen virkelige personligheter. Bønna er minst, men den tøffeste og tryggeste hva gjelder mennesker og kaniner. Skjønning på sin side er tøffest overfor Bønna. Han oppfører seg til tider som en plagsom storebror, og setter Bønna på plass. Personlig synes jeg Skjønning kunne trengt en egen storebror som satte han på plass også.
Skjønning koser seg med høy.
Begge er begynt å teste grenser i hjemmet, de tygger på alt de finner på sin vei, graver i sofaen, klatrer i høyden og hyler når mor sier bestemt nei. Akkurat som de skjønner at nei betyr en irettesettelse og roper høyt for å vise at de ikke hører etter. Jeg forstår de, for selv bruker jeg se an mor om hun virkelig mener nei før jeg hører på henne. Og etterfølger jeg hennes instrukser, føler jeg behov for å vise henne at jeg ikke setter pris på det ved å snu rumpa til henne.
Ingen av guttene er særlig do-trente enda, de tisser og lorter hvor det måtte falle seg, og gjerne i en av soveplassene sine. På mange måter er de for tiden noe slitsomme å ha i hus. Mor mener de vil vokse av seg endel av denne "bølle-oppførselen" sin med riktig opplæring, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tror det før jeg ser det.
Selv om Bønna sitter i do, ikke la dere lure, han
vasker seg bare der.
Av flere forskjellige hus, elsker Skjønning sove
i disse tre-tunnelene. Bønna er utenfor.
Som mor alltid har gjort før, fortsetter hun kjøpe nye, spennende saker på nettet til oss. Så her er det noe for enhver smak, både for å leke med, tygge på, grave i og destruere som man selv vil. Jeg er alltid nysgjerrig når det hender noe nytt på andre siden av inngjerdingen, og hopper vilt rundt mor for å sjekke hva guttene er så heldige å få nå. Både når det gjelder leker, men særlig når det gjelder noe spisende. Noen ganger prøver mor å skjule for meg at hun gir guttene godbiter eller mat, dette setter jeg svært lite pris på. Ingen av guttene er lojale nok, slik Løvi og Nøffi var, så de gir aldri beskjed om hva de får. Ikke gir de meg beskjed om kjøleskapet åpnes heller, dersom jeg er på et av soverommene. Lite hyggelig av dem, spør du meg. Dette gjør at jeg må følge med mor hele tiden. Litt slitsomt, ja, men jeg er livredd for å gå glipp av noe.
Dette huset kan både soves i og tygges på. Både dette
og tre-tunnelene er også kjøpt på :
http://www.petworld.no Skjønning ligger inni
mens Bønna spiser litt av det.
Som oss kaniner trenger de mye, godt og friskt høy! Høyet smaker best når man nylig har fått det, så istedenfor å fylle en dagsrasjon i døgnet, er det lurt å fylle noe mindre og heller oftere. Vi spiser selvfølgelig av høy som har vært ute ei stund om vi ikke har noe annet framfor oss, men vi spiser mye mer om det lukter nytt. Da må man jo lete igjennom alle stråene for å finne de beste. Jeg er den flinkeste her i huset til å finne de beste. Derfor er det ganske irriterende at jeg vet at kanskje et av de beste stråene havner over på guttenes side. Fiamora bryr seg tilsynelatende svært lite om hva som skjer på deres side, eller om hva de gjør overhodet, så lenge de ikke er i nærheten av henne. Hun og jeg drikker kun vann av skål, mens guttene har både vann i skål og flaske. Dette fordi det plutselig kan ligge lorter i vannskåla deres. Jeg vet at de enda er små, men den delen av oppvekst forstår jeg ikke. Ingen vil da drikke av vann det flyter lorter i!
Skjønning viser seg fram ved vannskåla.
Bønna drikker av flasken.
Nå tror jeg at jeg må ta meg en tur opp på sofaryggen for å sjekke hva som skjer nede i inngjerdingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar