Her blogger jeg.
Min menneskebror mente bloggen burde deles på facebook, noe mor ikke syntes var noen god idè. Etter en del overtalelser gjorde hun det alikevel, og jeg merket litt nerver, for tenk om ingen likte det jeg hadde skrevet. Disse nervene blåste jeg av pelsen min da mor informerte om min første leser. Noen på kaningruppa fant til og med ut hvor klok jeg er. Den vokste jeg virkelig på. Marsvin-brødrene mine synes ikke jeg trenger flere "diva-nykker", som om de aner hva de snakker om.
Når jeg nå nevner kaningruppe-vennene våre, ønsker jeg ta for meg noe viktig. Den store kaninboka, skrevet av Marit Emilie Buseth. Jeg nevnte den så vidt forige gang, men dette er boken over alle bøker om kaniner! Faktisk er de fleste andre bøker om kaniner full av feilinformasjon om kaniners ve og vel. Jeg skriver de fleste, da mor og jeg ikke har lest alle på markedet, selv om vi har lest mange. Ja, jeg har faktisk spist litt av en. Da mor skjønte jeg ikke var i fare for forstoppelse grunnet for mye papir-spising, var hun likeglad og syntes det var helt greit jeg hadde spist den. Det var tross alt en av disse "kaniner har godt av mye gulrot og brød" -bøkene. Så tilbake til kaninbibelen i hjemmet. Den er fantastisk, og anbefales sterkt til alle.
Fiamora og jeg undersøker innholdet i boka.
Tenk, før mor leste denne første gang ( ja, den er så viktig at den må leses gang på gang ), serverte hun oss knekkebrød! Dette stod nemlig i mange av de andre bøkene. Vi kaniner har en liten mage, og fordøyer alt vi spiser veldig fort. Brødmat inneholder mye stivelse. Denne stivelsen rekker ikke å bli brutt ned i tynntarmen vår. Bakteriefloraen blir dermed i ubalanse, og vi kan få store mage- og tarmproblemer.
Nå vet jeg at mange av mine kaninvenner der ute spiser både brødmat og annet som ikke er bra for dem, og menneskene de eier merker ikke noe problemer i magen deres. Slik var det hos oss også. Hverken Nusse eller jeg viste noen form for problemer. Dette betyr alikevel ikke at det er bra for oss, selv om vi "bare" får litt. I tillegg er vi mestere i å skjule smerter. Vi er byttedyr og liker overhodet ikke å vise oss svake og syke på noen måte. Mor skjønte alt dette, og mye mer om hva som er bra og dårlig for oss etter å ha lest Den store kaninboka.
Menneskebroren min har cøliaki, og tåler dermed ikke gluten. Noen ganger når han har fått i seg gluten ved uhell, har han blitt veldig dårlig i magen, uten at jeg tror jeg har tillatelse hos han til å gå dypere inn på det her. Andre ganger har han "bare" hatt litt vondt, ja til og med ikke merket noe selv. Dette betyr ikke at tarmtottene hans har det bra, og at han plutselig tåler gluten. Kroppen hans har tross alt ikke godt av det, så da har mor holdt han unna gluten, på samme måte som hun unngår gi oss ting vi ikke har godt av, som brød.
Faktisk så er det mye en liten kaninmage ikke har godt av. Men det finnes også mye vi kan kose oss med. Vi trenger høy, masse høy! Helst i nærheten av doet, da vi slapper av i lukkemuskelen mens vi nyter maten, og dermed lorter mye. Kostholdet vårt skal bestå av minimum 80% høy. Jeg elsker høy, all slags høy. Siden Fiamora ikke var særlig glad i høy da hun flyttet inn, blandet mor forskjellige høysorter for å friste henne. Enda blander mor litt forskjellig høy til oss noen ganger. Nå spiser Fiamora mye høy, til og med mer enn meg, men jeg tror det er bare for å tøffe seg litt.
Vi har et stort og et lite do ved siden av hverandre,
siden det enda ikke er helt greit for meg at vi deler
noe så intimt sammen.
To gode naboer er hovedhøyet vårt, dette og Oxbow sine produkter bestiller vi på http://www.dyresjappa.no/ eller http://www.petworld.no/
Ingen av butikkene i nærheten av her vi bor selger produkter som er bra for oss, så mor elsker disse nettbutikkene. Og vi elsker når de store eskene kommer i posten. Da er det fest! Først må eskene utforskes, vi sjekker innholdet, får en smak og koser oss. Når esken er tømt er den perfekt til å leke i før vi tygger og graver den til småbiter. P.g.a det store høyinnholdet i vår kost, er det heldigvis ingen fare i å spise av en eske eller flere.
Noen ganger teiper mor esken sammen ( teipen må vi ikke spise) og skjærer ut små åpninger. Da har vi brått et nytt hus i stua som må utforskes. Mor er selvfølgelig ikke en kanin, og lager altfor få og små hull, så da jobber vi hardt, enten alene eller i samarbeid for å lage store og mange nok åpninger. Dette er gøy! Det er både trening, lek og arbeid i ett. Jeg har vurdert yrker hvor man bygger eller ødelegge ting, før jeg valgte bli blogger.
Potene må stelles godt når man destruerer esker.
En kaninkropp trenger også pellets, men da en type som faktisk er bra for oss. De fleste dyrebutikker har desverre ofte mange forskjellige blandinger, som overhodet ikke er bra for en kanin, eller marsvin for den saks skyld. Her i huset sverger vi til Oxbow sine produkter, både pellets og andre godsaker. Det finnes noen få andre typer som også er bra. Pellets bør ha minimum 20% fiber, 12-14% protein, maksimum 3% fett og 1% kalsium. Når man ser det i sammenheng med alt som finnes til oss, finner man fort ut at det ikke finnes så mye bra for oss å velge imellom. Derfor anbefales Oxbow fra alle vennene mine og meg. Pelletsmengden i døgnet er 20-25 gram pr.kg. Hos oss er det servering to ganger i døgnet, og da er det vill jubel!
Her leter Sammie og jeg etter pellets. Det er ingen
fare for Sammie,da han enda var under opplæring,
altså, han spiste ikke annet enn lammemelk.
Vi får mye urter. Vi tåler ikke gressløk, men alt annet spises med god samvittighet. Basilikum er min og Mollys favoritt. Mens Fiamora elsker Sitronmelisse synes marsvin-brødrene mine at persille er best.
Selv om noen tenker at kaniner kan spise alt av grønnsaker, er det ikke alt som er like bra for oss der heller. Vi koser oss ofte med ruccola, hjerte- og lollosalat, grønn paprika og selleri. Mor prøver også innimellom gi oss reddiker, men nei takk sier vi alle her i huset i kor! En sjelden gang får vi en liten bit gulrot, banan og eple også. All opplysning om hva vi kan spise, og mye annet viktig står i Den store kaninboka, men man kan også finne mye på : kanin.org. Akkurat nå kom jeg meg ikke inn på siden, så jeg kan ikke legge ut link.
Gode venner deler grønnsaker.
Det er også viktig at magene våre vennes til ny mat forsiktig. La meg fortelle en historie fra fortiden min. En natt stod et fruktfat på stuebordet uten at noen av våre mennesker var i nærheten. Gjett om Nusse og jeg hadde fest på bordet den natten. Vi fråtset i frukt. Desverre ble vi så mette at vi glemte skjule sporene våre som lå over hele stuebordet, før vi tuslet inn i sengen til mor. Før mor hadde mulighet se alle bevisene, våknet hun av at min kjære Nusse eksploderte diarè rett i hånden hennes. Jeg syntes det var omtenksomt av Nusse å slippe det inni hånden hennes istedenfor å fylle sengetøyet. Mor måtte alikevel tørke det av på et putetrekk, da det er vanskelig flytte seg til en rullestol og rulle med èn hånd. Selv fikk jeg ikke løs mage, men da jeg så formen til Nusse den dagen forstod jeg hvorfor det ikke er bra med mye frukt.
Jeg nevnte jo sist at vår bror henter greiner og blad til oss ute i naturen, i tillegg elsker vi løvetann alle sammen. Vi får også litt bær innimellom, så da trenger vi jo ikke spise slikt som ikke er bra for oss.
Planen var et kortere blogg-innlegg i dag, men jeg er usikker på om jeg har klart dette. Med all matpraten her skal jeg sende mor mitt "vi vil ha lollosalat"-blikk, da jeg mener vi har en i kjøleskapet.
Et av mine mange blikk til mor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar