Husvask

I dag har hele familien min hatt inne-dag, ikke engang menneskebroren min har dristet seg ut i regnværet. Det er ikke mye som holder han hjemme en hel dag, men jeg liker det, da har jeg kontroll over hele flokken min. Mor fant ut det var på tide med husvask, siden vi alikevel alle var samlet. Jeg koser meg når huset vaskes, da både hjelper jeg til og øyner min sjanse til å ommøblere i min stil.

                          Før man starter må man vaske seg selv og drikke litt.
                                       

Før måtte jeg stjele mor sin gulvklut, da hun bare hadde en på gulvet, og viste slik eierforhold over den. Heldigvis har hun innsett jeg trenger min egen, så jeg får vaske/leke med den. Jeg er egentlig ganske flink til å holde hjemmet mitt rent og ryddig. Dersom jeg synes jeg trenger hjelp gir jeg mor beskjed ved å springe til kjøkkenet og river kosten og støvbrettet overende,før jeg er tilbake og sender mor mitt "det er på tide å koste"-blikk. Lydig som mor er, hjelper hun meg da.

Etter mor har kostet opp høy og støv, starter min jobb. Jeg setter meg i støvbrettet før hun tømmer den i søpla, for å sortere. Da finner jeg gjerne helt perfekte høystrå, som jeg ikke la merke til når de lå på gulvet. Mor skjønner ikke at jeg synes stråene kan smake så godt blandet i støv, men hva vet vel hun som bare er et menneske? Vi kaniner trenger høy, men alle strå er ikke like smakfulle. Når et av de beste har havnet i støvbrettet, bare må det spises før det blir kastet ved et uhell.

                            "Ja,den var god!"

I tillegg må jeg selvfølgelig også sjekke at det som blir kastet, bare er søppel. Vi har mange spennende leker på gulvet som jeg ikke ønsker skal forsvinne. Det finnes lett-tygde doruller, som er godt brukbare en stund til, små papp-biter, som ikke er tygd ferdige. Og mange andre lignende saker,som jeg liker å vite hvor er til enhver tid.

                           "Du kan være glad den bare inneholder søppel!"

Fiamora liker ikke vaskedager. Når mor begynner rydde av gulvteppene og bøtta er på plass, stikker Fiamora og gjemmer seg under stolen. Mor tar ikke alle teppene av samtidig, siden Fiamora ikke er så glad i å være rett på gulvet. Hun synes gulvene er så glatte, men jeg suser avgårde i full fart alikevel. Så jeg tror egentlig Fiamora bare er litt lat, og ikke orker hjelpe til med å holde det rent rundt oss.

                          Fiamora har som vanlig  gjemt seg under stolen.

Selv synes jeg våte, glatte gulv er kule å skli på. Jeg løper da fram og tilbake uten å bruke altfor mye energi. Er jeg heldig og oppdager en liten vannpytt, legger jeg meg rett i den, suger vannet opp i pelsen min, før jeg spretter i luften og rister det av meg. Mor skjønner ikke at jeg bare hjelper til, litt vannsprut overalt, tørker jo fortere enn en vannpytt. I dag fant jeg desverre ingen.

                           "Hurra, kluten min er på plass!"

Når gulvene er tørre og gulvteppene er på plass, starter jeg min ommøblering. Mor og jeg er ikke alltid like enig i hvor ting skal være. Etter alle disse årene, har hun enda ikke forstått hvor ting hører hjemme. Lette ting er enkelt, mor legger de der hun synes de skal ligge, og jeg flytter de der de skal være. Tunge ting er noe vanskeligere, og hadde Fiamora hjulpet til ville det vært mye lettere. Men det virker som at siden Fiamora ikke har bodd her like lenge som meg, synes hun det er greit at mor bestemmer. Etterhvert vil nok både Fiamora og mor skjønne at det faktisk er jeg som bestemmer!

Mor har en tendens til å flytte rundt på ting, og selv om det er litt irriterende, er det egentlig greit. Når gamle ting har fått ny plass, virker de mer spennende, og vi må utforske litt overalt. Det er både slitsomt og gøy å finne ut om det er kommet noe nytt inn i hjemmet vårt.
Noen ganger henter mor fram ting fra boden. Jeg mistenker at boden vår er et stort lekerom, men jeg har enda ikke hatt sjansen til å komme meg forbi hjulene til mor og inn dit. Ut av boden kommer ofte gamle ting som vi har hatt før, som jeg trodde var kastet i søpla ved en av disse uhellene hvor jeg ikke fulgte godt nok med. Men når jeg nesten har glemt disse tingene dukker de brått opp fra boden igjen, og da er det vill lek, smaking og gniing av haken min for å markere hva som er mitt, før Fiamora får sjansen. Dette må jeg være rask til, for med en gang teppene er på gulvene, er Fiamora framme igjen.

                           I dag dukket denne kule saken opp fra boden.

Ofte bryr Fiamora seg overhodet ikke om min markering og leker med tingene selv om de er mine. Men det verste er når jeg vet jeg har markert noe, så markerer hun bare over, som om det plutselig er hennes. Da må jeg sjekke alt en gang til og markere på nytt, før jeg jager henne for å vise hvor hennes plass er i dette forholdet.

Nå skal jeg ta meg en inspeksjons-runde, for å sjekke om hun har markert noe som er mitt igjen.