Sommerferie

Hele familien min har for tiden sommerferie. Vi har snudd døgnet og koser oss ekstra mye sammen. Mor er av den formening at vi ikke følger klokka i noen som helst sammenheng. Er noen trøtt, sover de (ikke noe nytt fenomen i kanin- og marsvinverdenen, men for menneskene våre er dette stort), er vi fri for mat, handler noen. Dette havner selvfølgelig alltid på mor, selv om hun skulle ønske at den som var sulten tok på seg dette oppdraget selv. Særlig. Vi vet jo alle hvem som hadde handlet mest da, nemlig meg.

Fiamora spiser og lorter, mens jeg hviler.

 Det skulle tatt seg ut, ser det for meg. Jeg hoppende på min bror for å "tvangslufte" han når butikkene var åpne, for å dra han med meg etter veien, den forhatte veien.

Gress, grus, sand, steiner og jord som underlag, ja da er jeg med. Asfalt? Nei, takk! Hadde vi først klart forsere dette første hinderet, for ja, det ville bare vært det første, irriterende asfalt. Neste hinder på turen ville vært regn. Ja, vi bor i Nord-Norge, måneden er Juli, så selvfølgelig regner det store deler av dagen. Akkurat i dag har vi en av de få solfylte sommerdagene som juli inneholder, så i dag har vi vært ute å kost oss.

Når sola tittet fram måtte vi lufte bror en tur i hagen.

Så tilbake til dette regnet som vi stort sett har, det er noe jeg klarer meg uten. Jeg må nok si jeg misliker regnvåt pels mer enn å sette potene mine på asfalt. Vann skal man serveres i ei skål, ikke få tømt over seg, er min mening. Fiamora hadde muligens ikke syntes det var like ille, da hun har en tendens til å legge halsen, magen, poter, ja til og med rumpa si i drikkevannet vårt. Hun har også hoppet rett i det, men de gangene har vel oftest vært når jeg har jaget henne. 

Hadde vi da unngått måker, katter, hunder på tur med menneskene sine og skumle biler så hadde vi til slutt kommet til butikken. Først og fremst har jeg aldri vært i en butikk, det er vel som et gigantisk kjøleskap med alt man måtte ønske. Hvordan skulle jeg finne det jeg ville ha? Hjemme sender jeg jo bare mine "vil ha"- blikk til mor og bror, kan man gjøre det på butikken?

Usikker på om jeg hadde fått urter i en butikk slik som hjemme

med dette "vil ha"- blikket mitt.

Ikke har jeg penger og selv om jeg er god til å stå på bakbeina mine, tviler jeg på at jeg hadde klart gå hjem med alle varene mine. Nei, det beste er nok at mor handler, hun vet hva alle vil ha og hvor man finner det.

Angående det og ikke følge klokka i spise-situasjoner. Vel, jeg kan ikke klokka, men jeg spiser pellets til samme tidspunkter hver dag. Dersom mor ikke ser på klokka at tidspunktet nærmer seg, informerer jeg henne. En stund før magen min er klar for pellets starter jeg kaninhopp-dansen min rundt boksen som inneholder pellets. Jeg blir som en blanding av en løvemamma som passer på barnet sitt og Gollum i ringenes herre rundt denne ringen. "Denne store, fine boksens innhold er mitt, dersom ingen åpner den snart, veldig snart, kommer noen til å angre..." Dersom magen min sier "pelletstid" til hjernen min og ingen mennesker reagerer, starter da neste prosess. Jeg begynner å jage Fiamora rundt i stua (selvfølgelig kun om bror eller mor er der og får dette med seg), til noen merker at klokka er over pellets-tid. Alt ordner seg da, pellets blir servert, jeg blir snill og god som bare en liten kanin kan være.

Er mor sent ute, må pellets serveres i en liten haug til hver

av oss, med god avstand, da jeg ikke er i humør til noe annet.

Sommerferie er litt som at bror og mor blir kaniner, lek og moro ut i de sene nattetimer og siesta på dagtid. Jeg nyter det! Fiamora, Molly, marsvin-brødrene våre og jeg bruker aktivisere bror og mor utover sommernettene. Mor bruker ligge på gulvet sammen med oss, vi får både kos og mulighet for å speide utover stuen fra ryggen hennes. Da vasker og steller vi henne og klærne hennes.

Nå skal jeg ta meg en tur på besøk til Løvi og Nøffi, må sjekke mulighetene for å få låne noen c-vitaminer (kanskje mennesker kan bruke dem også), da jeg synes mors øyne ser mistenkelig smale ut i kveld.